bildet viser mann foran gravemaskin

Gravemaskinnestoren

Gravemaskinnestor Eivind Halvorsrud er både grovsmed og urmaker, ifølge han selv. I disse dager holder han på med grovsmedgraving på et nytt industriområde i Mårveien på Kongsvinger, men om ikke lenge blir det urmakerarbeid på veteranen og hans trofaste, gule CAT 326 når den nye brannstasjonstomta skal pyntes og utsmykkes.

-Vi er som poteten, vi kan brukes til alt. Vi gjør unna grovarbeidet først før murerne og snekkerne begynner med jobben sin. Når de er ferdige, kommer vi tilbake og sørger for at det ser flott og pent ut rundt bygget, sier Eivind Halvorsrud.

Liker å se resultatene

Eivind har vært i gravemaskinbransjen siden han var 17 år. Det var i 1991. De siste ni årene har han jobbet for Lia Maskin og Transport.

-Før jeg kom hit jobbet jeg i firmaet til broren min. Han ble dessverre alvorlig syk, og måtte etter hvert legge ned virksomheten. Jeg kjente Torgeir litt fra før, og heldigvis trengte de en maskinfører til akkurat på den tiden. Så her har jeg jobbet siden 2013.

Han trives godt med både jobben og arbeidsgiveren.

-Vi er en veldig fin gjeng, som trives godt sammen. Vi er flinke, alle sammen, på hver våre områder. Alle har litt i ryggsekken av erfaring, og vi har lært oss å utfylle hverandre. Ingen er perfekte, men vi gjør så godt vi kan, ler den blide og sympatiske maskinføreren.

-Og vi har det fritt og fint. Så lenge vi gjør jobben vår, er alt greit. Arbeidet vårt er veldig tillitsbasert, og ingen har lyst til å sette arbeidskameratene i en knipe. Dessuten synes jeg det er fint å se resultatene av jobben vi gjør.

Noen må ta ansvaret for fremdriften

Det har skjedd mye i bransjen på de drøye tretti årene Eivind har gravd grøfter og groper rundt i distriktet. Ikke minst har førerhytta, der han tilbringer det meste av dagen, blitt det reneste kontoret, ifølge veteranen.

-Ikke minst når det gjelder støv og støy. Det har jo kommet masse forskrifter og lover som skal gjøre livet lettere og sikrere, ikke minst for oss maskinførere, så nå har vi det så fint som bare det. Rene luksustilværelsen, ler han, og forteller at han slett ikke har noe imot å ta i et tak i grøfta når det er behov for det.

-Vi må jo hjelpe hverandre når det trengs. Særlig når vi jobber med vann og avløp er det mye kummer og rør som skal monteres sammen, og da er det som regel behov for en ekstra håndsrekning. Dessuten er det godt å få strekt og rørt litt på kroppen etter noen timer i gravemaskinen.

Han har som regel anleggslederansvaret, også, og det synes han er helt naturlig.

-Det er vi gravemaskinførere som har oversikten. Det er vi som styrer transporten og har oversikt over alle fagfolkene som må til. Noen må jo ta ansvaret for fremdriften og sørge for at ting går som det skal.

Frue og tre barn

Foruten å være veldig faglig sterk, beskriver kollegene Eivind som en lugn og jovial kar. Det kommer godt med, for han har nok å henge fingrene i på hjemmebane også. Han vet for eksempel ikke hvor mange motocrosstevner han har vært delaktig i, eller hvor mange fisketurer han og yngstesønnen har vært på.

-Om det er gener som er gått i arv? Ja, kanskje litt. Men det var litt andre tider da jeg var ung. Da var det ingen som kjørte oss rundt på stevner og slike ting. Vi måtte klare oss selv som best vi kunne, og det ble med en tur i skogen med sykkelen en gang i blant. Men interessen for fisking har vi til felles. Det går mest i ørret, og helst i så blankt vann som mulig. Dessuten holder han og jeg på å restaurere en gammel Volvo 740, som skal stå klar til han blir 18 år og får lappen.

Det er fortsatt noen få år til, for yngstesønnen skal konfirmeres i sommer. De to eldste barna, som egentlig er bonusbarn, men som Eivind Halvorsrud har vært far for, som han sier, siden de var små, begynner å bli voksne.

Familien Halvorsrud er bosatt på Skotterud, og Eivind er født og oppvokst på Vestmarka. Det kvalifiserer til betegnelsen vaskeekte eidskoging.