Mann med skjegg sittende på gravemaskin

Pappaperm på treningsnarkomane Kenta Bjørnbakken

Gravemaskinfører Kent Remi Bjørnbakken har det travelt. Han må få planert matjorda rundt de nye boligene i Jomfru Bakkes veg før han tar pappaperm 1. juni. 

 -Det blir strialt. men det hører jo med. Loke blir ett år 17. juni, og jeg gleder meg til å få tid til å være litt mer sammen med han i sommer, sier Bjørnbakken.

Må være på stell

Vi møter en raskt joggende ung mann i arbeidsantrekk øverst i det nye boligfeltet på Marikollen i Kongsvinger. Han skal til Brandval og hente ferdigplen. Alt må være strøkent og klart før de nye boligene kan tas i bruk.

Kent Remi Bjørnbakken, eller Kenta, som har blitt kalt siden han var liten gutt, har holdt på i området siden november. Først med rør og kummer og alt det andre som kalles VA på fagspråket, og de siste ukene med planering og annet pyntearbeid. Han gir seg ikke denne tirsdagen før alt er klart til plenutrulling i morgen.

-Det må være på stell før en drar.

Mann foran gravemaskin

Tilfeldigheter

Det var en god slump tilfeldigheter som gjorde at Kenta Bjørnbakken havnet i førerhytta på den gule CAT 313 gravemaskinen til Lia Maskin og Transport AS. 36-åringen er født og oppvokst i Sørskogbygda på Elverum, gikk plate og sveis på videgående, men havnet i stedet som grunnarbeider i en lokal anleggsbedrift. Så en dag sto gravemaskinen ubemannet.

-Jeg ble kasta inn i maskinen og måtte lære meg fort hvordan den virket, sier mannen, som fikk maskinførerbevis på rekordtid.

-Det var 40 obligatoriske timer og oppkjøring, så var det i orden.

Siden traff han sin kjære, Ida, som er akuttsykepleier på Kongsvinger sykehus, og hentet til småbruket hennes på Galterud. Kenta Bjørnbakken fikk jobb på en fabrikk på Skarnes, der han var i fire år. Men savnet etter det frie livet i en gravemaskin var der hele tiden.

-Broren min kjenner Ole (Gudmundsen), og visste at de trengte en ekstra maskinfører. Han ba meg ringe, og det gjorde jeg. Mandagen etter begynte jeg her. Det blir to år siden til høsten.

Treningsnarkoman

Kenta Bjørnbakken har ikke angret et sekund på det valget. Han synes at både sjefene og kollegene er trivelige folk og at han har det både «fritt og fint», som han sier, på jobben. Gravemaskinen var ny i fjor, og er utstyrt med både aircondition og et skikkelig varmeanlegg som gjør førerhytta til det reneste kontoret. Den er dessuten både lettere, mykere og mer presis enn de han var vant til fra før.

-En kan ikke klage på noen ting.

Ifølge kollegene er Kenta Bjørnbakken alltid blid og positiv. Men han er treningsnarkoman.

-Det stemmer nok at jeg er litt sportsidiot, men det er blitt mye mindre trening etter at vi fikk den første ungen. Men Mina er allerede blitt fem år, og nå hender det at blir med ut på skitur en gang i blant.

De personlige rekordene fra Vasaloppet (fire timer og 25 minutter i 2013) og Birkebeinerrennet (to timer og 52 minutter i 2014) blir trolig stående, for to små barn krever sitt. Nå handler det mest om å holde seg i form. Likevel blir det mellom fem og 10 timer med trening hver uke. Ski, rulleski eller løping.

-Det blir noen runder på Liermoen i løpet av vinteren. Ida rister på hodet av og til. Spesielt over langløpene. Men en kan jo ikke gi seg helt bare for at man kommer litt opp i årene.